Hav og Himmel

Lillebjørn Nilsen - Hav og Himmel

Visst ble hun eiet. Om bare denne natt.
- Da fullmånen glitret i havet.
Da Peter Severin tok sin pensel fatt.
- Og bølgene hvisket så stille.

En vandrerske som stopper og klapper sin hund.
- Fullmåne" glitrer i havet. ,
Visst blir hun eiet. Om bare denne stund.
Når bølgene hvisker så stille.

Himmei og hav, Hun er vakker.
Hov eig himmel. Hun er din.
Himmel og hav. Hun er vakker.
Hav Og himmel. Din ruin.

Hun løfter sitt hode. lar blikket gli mot øst.
- Fullmånen glitrer i havet
Derfra skal han komme. Han som skal gi trøst:
- Har bølgene hvisket så stille.

De nordisk svaner fløy over Kattegat.
- Da fullmånen glittret i havet.

Visst ble hun eiet denne underlige natt.
- Da bølgene hVisket så stille.

Himmel og hav. Hun et vakker.
Hav og himmel. Hun er din.
Himmel og hov, Hun er vakker.
Hav og himmel. Din ruin.